Eu Utslipp Trading System Uk

EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og dens nøkkelverktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. Det er verdens første store karbonmarked og gjenstår den største one. operates i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11.000 kraftige energibruk installasjoner kraftverk industrielle anlegg og flyselskaper som opererer mellom disse landene. dekker rundt 45 av EUs klimagasser utslipp. Et hette - og handelssystem. EU ETS fungerer på cap og trade-prinsippet. En cap er satt på det totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Hetten blir redusert over tid, slik at total utslippene faller. Med capen mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslipp ionbesparende prosjekter rundt om i verden Grensen på det totale antall kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap gi opp nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, det kan holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer at utslippene reduseres hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rent, lavt - karbon teknologier. Viktige funksjoner i fase 3 2013-2020. EU ETS er nå i sin tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-wide cap på utslipp gjelder i stedet for den forrige system av nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling, og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvotene som fortsatt gis bort gratis. Flere sektorer og gasser inkluderer d.300 millioner kvoter avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybar energiteknologi og karbonfangst og lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. Karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. Energiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, lime, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. Nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipin - og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFC fra aluminiumproduksjon. Participering i EU ETS er obligatorisk for selskaper i Disse sektorene, men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. visse små installasjoner kan utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre m easures som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, frem til 2016, gjelder EU ETS kun for fly mellom flyplasser i EØS. Deltakende utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at det setter pris på karbon og handel med det kan fungere Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tall. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av systemet bli 21 lavere enn i 2005. Utviklingen av karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. EUs generelle ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EUs ETS for fase 3.Legislativ historie til direktiv 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001, saksjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på det reviderte EUs utslippshandelssystem desember 2008. Hva er målet av utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EUs medlemsstater til å oppfylle sine forpliktelser om å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. Slik at deltagende selskaper kan kjøpe eller selge utslippskvoter, betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås minst. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare til de 27 EU-medlemsstatene, men også til de tre andre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Det dekker for tiden over 10, 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet å kjøpe og selge kvoter som de kreve Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen klimagass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av utslipp og hvor mange utslippsutgifter ea installasjon i landet mottar Ved utgangen av hvert år skal installasjonene gi overgivelsesgodtgjørelser tilsvarende utslippene deres. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av kvotene sine, kan selge sine overskytende kvoter. De som har problemer med å holde utslippene i tråd med deres kvoter, har en valg mellom å treffe tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre karbonintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to slike valgene vil sannsynligvis bli bestemt av slektning kostnader På denne måten reduseres utslippene hvor det er mest kostnadseffektivt å gjøre. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handelsperioden løp i tre år til utgangen av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper for fem år fram til utgangen av 2012 Viktigheten av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, der EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslippene. Den andre handelsperioden EU ETS-utslippene har blitt avkortet til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet, og medlemslandene individuelt, leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaring så langt. EU ETS har satt pris på karbon og bevist at handel med drivhusgassutslipp fungerer Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, satte inn den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen til Første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig grunnet tillit til e Oppdragsprosjektene før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS. Da offentliggjøring av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen skal sørge for at kapasiteten på nasjonale tildelinger under andre fase er satt til et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår sine mål for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er klart med hensyn til hvordan kapasiteten på de totale utslippstillatelsene er satt. De to første handelsperioder viser også at det er mange forskjellige nasjonale metoder for tildeling av godtgjørelser til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre marked Fu Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåking, verifisering og rapporteringskrav. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres frem til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig redusert utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i auksjonen fra mindre enn 4 i fase 2 til m malm enn halvparten i fase 3.Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for nasjonale caps i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. systemet har blitt vesentlig økt ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det opprinnelige kommisjonens forslag. klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-bred het på antall utslippskvoter og dette cap vil senke årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er vil auksjonering av kvoter bli gradvis innfaset. Hva er de viktigste endringene i forhold til forslaget fra Kommisjonen. I sammendraget er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. De enkelte medlemsstatene får en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013 Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse betingelser knyttet til sammenkobling av elnett, andel av et enkelt fossilt brensel i elproduksjon og BNP-innbygger i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele kraftverk begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå. Videre Fri allokering i fase 3 kan kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om kriteriene som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31 Desember 2009 Videre vil det bli gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, og installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien. Den frie allokering til industrien er begrenset til andelen av disse industriene utslipp i totale utslipp i 2005 til 2007 Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i takt med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader overført i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnader kan ellers utsette dem for risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets veiledning linjer på statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som foreslått i Kommisjonens forslag vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den finansielle kapasiteten av sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier Det er lagt til en bestemmelse om en annen omfordelingsmekanisme på 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslippene sammenlignet med referansjonsåret ved Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntekter som medlemsstater anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor E U, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50. Teksten gir en oppfølging av det foreslåtte tillatte bruksnivået for JI CDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for import og bruk slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til studiepoeng i perioden 2008-2012 Nye sektorer, nytilkomne i perioden 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke studiepoeng. Det totale beløpet som kan bli brukt vil imidlertid , ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020 Basert på en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERUer for operatører i fellesskapsordningen Se svar på spørsmål 20 nedenfor. fortjeneste fra auksjonering 300 millioner kvoter fra reserven til nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter og prosjekter for karbonfangst og lagring som demonstrerer innovative teknologier for fornybar energi En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten til å velge ut små forbrenningsanlegg hvis de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uansett aktivitet, utslippstærskelen har vært økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle, er også økt fra 25 MW til 35 MW. Med disse økte terskelene vil andelen utslippsutslipp som potensielt kunne utelukkes fra utslippshandelen systemet blir betydelig og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Hvis det fortsatt er nasjonale tildelingsplaner NAPs. No I deres NAPs for første 2005-2007 og andre 2008- 2012-handelsperioder fastsatte medlemsstatene den totale mengden kvoter som skulle utstedes, og hvordan disse skulle tildeles til de berørte installasjonene Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri, og har ført til stor kompleksitet. Fra og med den tredje handelsperioden vil det bli en felles EU-dekning og kvoter vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 bestemmes. Reglene for beregning av EU-dekk er som følger. Fra 2013 er Totalt antall kvoter vil reduseres årlig på lineær måte Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter fase 2 cap som skal utstedes av medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile det utvidede omfanget av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlemsstatene har valgt å utelukke. Den lineære faktor som årlig beløp skal redusere er 1 74 i forhold til fase 2-cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktor på 1 74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid behov for en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslippene i ETS-sektorer Divisjonen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, utgjør en reduksjon i utslippene av EU ETS-utslippene i forhold til 2005 innen 2020.a reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorer som ikke er dekket av EU ETS. 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3-kap 2013-2020 på ca. 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 i forhold til fase 2-cap. Alle absolutte tall angitt tilsvarer dekningene i begynnelsen av den andre handelsperioden og derfor ikke ta hensyn til luftfart, som vil bli lagt til i 2012, og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapene i ph Ase 3 vil bli bestemt og publisert av Kommisjonen innen 30. september 2010.Hvordan skal utslippstakten utover fase 3 bestemmes. Den lineære faktor på 1 74 som ble brukt til å bestemme fase 3-cap vil fortsette å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og vil bestemme cap for fjerde handelsperiode 2021 til 2028 og senere. Det kan bli revidert senest 2025. Faktisk vil betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 i forhold til 1990 bli nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om begrenser den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2 C over preindustriell nivå. En EU-utslippsdekning på utslippsutgifter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Dette vil redusere fleksibiliteten for de berørte installasjonene. Ikke fleksibilitet for installasjoner vil ikke være redusert i det hele tatt I løpet av et år skal kvotene som skal auksjoneres og distribueres, utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar. Den siste datoen for operatørene å overgi kvoter er 30. april året etter det året utslippene fant sted Så operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgi kvoter for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperioden, og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for Bruk i etterfølgende handelsperioder I dette henseende vil ingenting skifte. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handelsperioden varer i åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012. For den andre handelsperioden bestemte medlemsstatene generelt å tildele like store mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre med forventede utslippstendenser over perioden. Hva er de foreløpige årlige utslippsnettene for perioden 2013-2013 til 2020. De foreløpige årlige kapitalstallene er som følger. Disse tallene er basert på omfanget av ETS som gjelder i fase 2 2008 til 2 012 og Kommisjonens beslutninger om nasjonale tildelingsplaner for fase 2 på 2083 millioner tonn. Disse tallene vil bli justert av flere grunner For det første vil det bli justert for å ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2, forutsatt at Medlemsstatene underbygger og verifiserer deres utslipp som følge av disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til ytterligere utvidelser av ETSs omfang i den tredje handelsperioden. For det tredje vil eventuelle opsjoner av små installasjoner føre til en tilsvarende reduksjon av Fjerde tallene tar ikke hensyn til inkluderingen av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Vilkårene tildeles fortsatt gratis. Dine industrianlegg vil motta overgangsfri tildeling og i de medlemsstatene som er berettiget til Den valgfrie unntaket, kraftverkene kan, hvis medlemsstaten så bestemmer, også motta gratis kvoter. Det anslås det i det minste halvparten av de tilgjengelige kvotene fra 2013 vil bli auksjonert. Selv om det store flertallet av kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i første og andre handelsperioder, foreslår Kommisjonen at auksjonering av kvoter skal bli grunnprinsippet for tildeling. Dette er fordi auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet og skaper størst incitament for investeringer i en lav-karbonøkonomi. Den passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi vanvittig fortjeneste til enkelte sektorer som har bestått på den teoretiske kostnaden av tillatelser til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil kvoter bli utlevert gratis. Ved 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komiteprosedyre Komitologi Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed Alle firmaer i hele EU med samme eller lignende aktiviteter vil bli underlagt de samme reglene. Regelen vil så langt som mulig sørge for at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene sørger for at tildelingene skal baseres på såkalte benchmarks, ega antall kvoter per kvantitet av historisk produksjon, i så stor grad som mulig. Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflekterer forurenser betalerprinsippet og gir sterkere insentiver for å redusere utslippene, da tildelingene ikke lenger vil avhenge av historiske utslipp. Alle tildelinger skal fastsettes før starten av tredje handelsperiode og ingen ex - postjusteringer vil bli tillatt. Hvor installasjoner vil motta gratis tildelinger og som ikke vil. Hvordan vil negative virkninger på konkurranseevnen bli unngått. Med tanke på deres evne til å overføre økte kostnader for utslippskvoter, er full auksjonering regelen fra 2013 og fremover for elektrisitet generatorer Men medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til deres sammenkobling y eller andel av fossile brensler i kraftproduksjon og BNP per innbygger i forhold til gjennomsnittet i EU-27, har muligheten til midlertidig å avvike fra denne regelen med hensyn til eksisterende kraftverk. Auksjonsraten i 2013 skal være minst 30 i forhold til utslipp i første periode og må øke gradvis til 100 senest 2020. Hvis opsjonen er påkrevd, må medlemsstaten forplikte seg til å investere i forbedring og oppgradering av infrastrukturen, i ren teknologi og i diversifisering av energiblandingen og kilder til forsyning for et beløp i den utstrekning det er mulig, lik markedsverdien av den frie allokering. I andre sektorer vil bevilgninger gratis bli faset ut gradvis fra 2013, med medlemsstatene enige om å starte ved 20 auksjonering i 2013, og øker til 70 auksjonering i 2020 med sikte på å nå 100 i 2027 Imidlertid vil det bli unntatt installasjoner i sektorer som er funnet å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje e Denne risikoen kan oppstå hvis EU ETS økte produksjonskostnadene så mye at selskapene besluttet å flytte produksjonen til områder utenfor EU som ikke er underlagt sammenlignbare utslippskrav. Kommisjonen vil avgjøre sektorene innen 31. desember 2009 For å gjøre dette, gjør Kommisjonen vil blant annet vurdere om de direkte og indirekte ytterligere produksjonsutgifter forårsaket av implementeringen av ETS-direktivet som en andel av bruttoverdet overstiger 5, og om den totale verdien av sin eksport og import divideres med den totale verdien av omsetning og import overstiger 10 Hvis resultatet for en av disse kriteriene overstiger 30, vil sektoren også bli vurdert å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. Installasjoner i disse sektorer vil motta 100 av sin andel i den årlige reduserte totale mengden kvoter gratis. Av disse industriene er utslippene bestemt i forhold til de totale utslippene av utslippene i 2005 til 2007. CO 2 kostnader gikk videre i N elektrisitetspriser kan også utsette visse installasjoner for å risikere karbonlekkasje. For å unngå en slik risiko kan medlemslandene gi kompensasjon med hensyn til slike kostnader. I mangel av en internasjonal avtale om klimaendringer har Kommisjonen forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte for miljøvern i denne forbindelse. Under en internasjonal avtale som sikrer at konkurrenter i andre deler av verden bærer en sammenlignbar kostnad, kan risikoen for karbonlekkasje være ubetydelig. Derfor vil Kommisjonen innen 30. juni 2010 gjennomføre en grundig vurdering av situasjonen for energiintensiv industri og risikoen for karbonlekkasje i lys av utfallet av de internasjonale forhandlinger og også ta hensyn til eventuelle bindende sektoravtaler som måtte ha blitt inngått Rapporten vil bli ledsaget av forslag som anses hensiktsmessige. Disse kan potensielt omfatte å opprettholde eller justere andelen av allo Wances mottatt gratis til industrielle installasjoner som er spesielt utsatt for global konkurranse eller inkludere importører av de aktuelle produktene i ETS. Hvem vil organisere auksjonene og hvordan vil de bli gjennomført. Medlemsstatene vil være ansvarlig for å sikre at godtgjørelsene gitt til dem er auksjonert Hver medlemsstat må avgjøre om den ønsker å utvikle sin egen auksjoneringsinfrastruktur og plattform, eller om den vil samarbeide med andre medlemsstater for å utvikle regionale eller EU-brede løsninger. Fordelingen av auksjoneringsrettighetene til medlemsstatene er i stor grad basert på utslipp i fase 1 i EU ETS, men en del av rettighetene vil bli omfordelt fra rikere medlemsstater til fattigere for å ta hensyn til lavere BNP per hode og høyere utsikter for vekst og utslipp blant sistnevnte. Det er fortsatt tilfelle at 10 av rettighetene til auksjonstillatelser vil bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav per inntektsinntekt for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier. Det er imidlertid lagt til en annen omfordelingsmekanisme på 2 for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i drivhus gassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Ni medlemsstater har nytte av denne bestemmelsen. Enhver auksjonering må respektere regler for det indre marked og må derfor være åpen for enhver potensiell kjøper på ikke-diskriminerende vilkår. Ved 30. juni 2010 Kommisjonen vil vedta en forordning gjennom komitologiprosedyren som vil gi de nødvendige regler og vilkår for å sikre effektive, samordnede auksjoner uten å forstyrre kvotemarkedet. Hvor mange kvoter vil hver medlemsstat auksjonere og hvordan skal dette beløpet bestemmes. Alle kvoter som ikke er tildelt gratis vil bli auksjonert Totalt 88 av kvoter som skal auksjoneres av ea Ch-medlemsstaten distribueres på grunnlag av medlemsstatens andel av historiske utslipp i EU ETS For å skape solidaritet og vekst fordeles 12 av den totale mengden på en måte som tar hensyn til BNP per innbygger og prestasjonene under Kyoto-protokollen. Hvilke sektorer og gasser dekkes fra 2013. ETS dekker installasjoner som utfører spesifiserte aktiviteter Siden starten har den dekket over bestemte kapasitetsterskler, kraftverk og andre forbrenningsanlegg, oljeraffinaderier, kokosovner, jern - og stålverk og fabrikker som lager sement, glass, kalk, murstein, keramikk, papirmasse, papir og brett. For drivhusgasser dekker det for tiden kun karbondioksidutslipp, med unntak av Nederland, som har valgt utslipp fra nitrogenoksid. Fra 2013 , vil omfanget av ETS bli utvidet til også å omfatte andre sektorer og klimagasser. CO 2 - utslipp fra petrokjemikalier, ammoniakk og aluminium vil bli inkludert, slik vil N2O-utslipp f rom produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyokalsyreproduksjon og perfluorkarboner fra aluminiumsektoren. Fangst, transport og geologisk lagring av alle klimagassutslipp vil også bli dekket. Disse sektorer vil motta kvoter gratis i henhold til EU-brede regler, i på samme måte som andre industrisektorer som allerede er dekket. Fra 2012 vil luftfart også bli inkludert i EU ETS. Hvis små installasjoner utelukkes fra omfanget. Et stort antall installasjoner som utsender relativt lave mengder CO 2, er for tiden dekket av ETS og bekymringer har blitt reist over kostnadseffektiviteten av deres inkludering. Fra 2013 vil medlemslandene få lov til å fjerne disse installasjonene fra ETS under visse forhold. Anleggene er de som rapporterte utslipp var lavere enn 25 000 tonn CO 2 - ekvivalenter i hvert av de tre årene før søknadsåret For forbrenningsanlegg, en ekstra kapasitetsterskel på 35 MW app løgn I tillegg er det gitt medlemsstater mulighet til å ekskludere installasjoner som drives av sykehus. Installasjonene kan bare utelukkes fra ETS hvis de vil bli dekket av tiltak som vil gi et tilsvarende bidrag til utslippsreduksjoner. Hvor mange utslippskreditter fra tredjelande vil bli tillatt. For den andre handelsperioden tillot medlemmene sine operatører å bruke betydelige mengder kreditter generert av utslippsreduserende prosjekter i tredjelande for å dekke deler av utslippene på samme måte som de bruker utslippsbonus. Det reviderte direktivet utvider rettighetene to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the per iod 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional type s of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The te mporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auc tioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy meas ures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged t o allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability of renewable energy and temperature demand for heating and co oling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respe ctive reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol i n its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that ent er the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new ent rant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpos e. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of install ations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.EU Emissions Trading System - the future of the System. The UK believes that the EU Emissions Trading System EU ETS , the world s largest cap and trade system, should remain the cornerstone of EU energy and climate change policy The EU ETS demonstrates Europe s ambition to act as a global leader in the fight against climate change through the delivery of a functional and effective carbon market The continued success of EU ETS is vital in helping the EU to meet its 2030 and 2050 targets at least cost, and in laying the foundations of a global carbon market. EU Emissions Trading System Issues and Reforms. The EU ETS market currently has a surplus of around 2 billion allowances equivalent to a year s worth of allowances under the EU ETS cap which, if not tackled, is expected to depress the signal for low-carbon investment for at least a decade, and is likely to increase the overall costs of meeting our future emissions reduction targets. The surplus is the result of a combination of factors, which include. An unanticipated shock - the economic recession. A weak 2020 target out of line with a least cost pathway to achieve 2050 emissions reduction goals and. Access to project credits within the EU ETS cap. In order to address the surplus allowances and move towards a low carbon economy cost effectively, the ETS must be refo rmed and strengthened Currently, there are two EU ETS proposals to realise these aims. EU ETS Phase IV wider 2021-2030 reform of the EU ETS addressing aspects such as overall ambition, carbon leakage, and support for modernisation of the energy sector and technological innovation and. Market Stability Reserve MSR an agreed measure to address the surplus of 2 billion allowances in the system, strengthen the investment signal and improve the resilience of the EU ETS. EU ETS Phase IV 2021-2030.In July 2015, the European Commission published a legislative proposal to reform the EU ETS for the next phase 2021-2030 Key elements of the Commission s proposals include increasing the rate at which the cap on emissions decreases each year, preserving auctioning as the main method of allocating allowances, reducing the number of industrial sectors considered at risk of carbon leakage, setting up of an Innovation Fund to support the development of Carbon Capture and Storage CCS , innovative renewables and industrial innovation projects across the EU, and a fund to support energy sector modernisation in lower income Member States. The UK welcomes these proposals as a step towards creating a more robust and effective system In particular the proposed split between auctioning and free allocation of allowances, the broad scope of the new Innovation Fund and the rationalisation of the carbon leakage list are all positives measures to strengthen the EU ETS However, there remain issues with the proposal which must be addressed in order to create a more effective system In order to provide the right incentives to achieve abatement at least cost, while supporting industry through the transition to a low-carbon economy, the UK supports. An EU ETS cap in line with the EU s target of at least 40 domestic Greenhouse House Gas emission reductions by 2030, honouring the October 2014 European Council Conclusions. A secure, liquid carbon market This is critical to provide the right incentives for inst allations to reduce their emissions, driving cost-effective abatement and innovation. Targeted, cost-effective and risk-based carbon leakage support In the context of a declining supply of free allocation, support should be focused on those sectors at greatest risk of carbon leakage in order to minimise carbon leakage overall, with lower risk sectors also receiving support A strong evidence base is vital to achieve this. The minimisation of administrative burdens on operators, especially small emitters It is vital that costs for all operators are kept as low as possible in order to reduce competitiveness impacts of EU ETS. Transparent and cost-effective administration of the funds to support decarbonisation of UK and EU industrial and energy sectors The Innovation and Modernisation Funds must help drive decarbonisation, which will be key to allowing the EU to meet its 2030 and 2050 targets. Further details can be found in the UK Policy Position Paper. Please contact the DECC EU ETS team if you would like to contribute your comments and ideas about the future of the EU ETS at. Market Stability Reserve. In September 2015, the EU Council voted to introduce a Market Stability Reserve MSR to the EU ETS this followed approval by the European Parliament in July 2015 The MSR will be implemented from the beginning of 2019 and is a robust, predictable rule-based mechanism for adjusting the volume of auctioned allowances, with the aim of making supply respond to changing circumstances such as an unanticipated shock , as in natural markets, and promoting market balance. The MSR will tackle the estimated 2 billion surplus of allowances that has built up in the EU ETS by placing approximately 1 5 billion allowances directly in to the reserve before 2021, the start of Phase IV of the EU ETS When the surplus is above an upper threshold the MSR will remove allowances from the market and place them in a reserve, and allowances will be returned from the reserve when the surplus falls below a lower threshold or if prices increase sharply. Tackling the surplus of allowances will strengthen incentives for low-carbon technologies and provide an effective, long-term carbon price signal that develops smoothly, protecting industry against prices rising too quickly in the future Further details on the MSR can be found on the European Commission s website. The UK played a prominent role in achieving agreement to a strong and effective MSR, which will help to ensure Europe can meet long-term emission reduction obligations cost-effectively. To inform the UK position, the Government carried out analysis of the impacts of a range of MSR scenarios, including carbon price analysis from market analysts Further information on the UK position can be found in our policy paper UK government s analysis is set out in our analytical paper and in January 2015, we published an external research report commissioned by the Department of Energy Climate Change and undertaken by Ecofys and London School o f Economics LSE , to assess design options for a Market Stability Reserve The final report and associated peer review are available. Please contact the DECC EU ETS team if you would like more information on the MSR. Engagement and evidence gathering. To expand our evidence base on how the EU ETS should be reformed and to inform the government s position on structural reform in the EU ETS, the Department of Energy and Climate Change commissioned a research project on approaches to cap-setting and the importance of price certainty in the EU ETS The report was produced by Ecofys UK Ltd and Oxford Energy Associates and peer reviewed by Dr Herman Vollebergh Erasmus University, Rotterdam. The European Commission launched two stakeholder consultations in 2014 covering the reform of the EU ETS post-2020 The UK responses to the carbon leakage and wider Phase IV reform consultations are available online. The place of the UK Emissions Trading Scheme in the UK Climate Change Programme. This page provide s a brief description of the UK Emissions Trading Scheme, and its role in the UK Climate Change Programme, drawing on material in our paper, Smith and Swierzbinski 2007 The UK ETS, the world s first large scale application of emissions trading to greenhouse gases, began in 2002, significantly predating the development and introduction of the EU ETS in 2005 Smith and Swierzbinski 2007 analyses the performance of the UK ETS, based on trading and compliance data from the first three years of operation A summary of our conclusions can be read here. Full Reference Stephen Smith and Joseph Swierzbinski 2007 Assessing the performance of the UK Emissions Trading Scheme , Environmental and Resource Economics 37 1 , pp 131-158 ISSN 0924-6460 DOI 10 1007 s10640-007-9108-5 file at SpringerLink. Extensive material on more recent UK policy developments can be found on the DEFRA website which also provides links to documentation of the EU Emissions Trading Scheme. The UK Climate Change Programme. Under t he Kyoto Protocol the EU accepted a commitment to reduce greenhouse gas emissions by 8 per cent by 2008-2012, as measured against a baseline of the 1990 emissions level Within this overall 8 per cent EU abatement target, the United Kingdom was required to achieve a 12 5 per cent emissions reduction In addition, however, the UK unilaterally stated a policy goal of reducing CO2 emissions to 20 per cent below 1990 levels by 2010.The UK s Climate Change Programme implemented a package of measures designed to achieve the UK s Kyoto commitments, and the subsequent tougher unilateral UK abatement target The programme makes use of three different economic instruments, which have interlocking functions. the Climate Change Levy CCL , an environmental tax. negotiated sectoral Climate Change Agreements. the UK Emissions Trading Scheme. The Climate Change Levy. The Climate Change Levy was announced in the 1999 Budget, and took effect from April 2001 It takes the form of a single-stage excise, imposed at the time of supply to energy users in industry, the public sector and agriculture, at varying tax rates per unit of energy, depending on the fuel type The tax is applied to gas and coal at a rate of 0 15 pence per kWh, to non-transport LPG at 0 07 p kWh and to electricity at 0 43 p kWh Fuels supplied for transport, for non-fuel uses, for electricity generation and to the household sector are exempted from the tax There are also exemptions from the tax for energy generated in good quality CHP combined heat and power plants, for fuels derived from waste, and for renewable energy sources such as wind and solar power. Firms in energy-intensive sectors which have negotiated Climate Change Agreements see below benefit from an 80 per cent discount from the Climate Change Levy The relevance of the Climate Change Levy to the Emissions Trading Scheme is that this 80 discount establishes a financial incentive for industrial sectors to conclude Climate Change Agreements, which, in turn, provide th e majority of trading participants in the ETS. Climate Change Agreements. Climate Change Agreements are negotiated agreements between sectoral industry organisations and the government More than 40 industry associations, representing some 6000 companies, have negotiated CCAs with the environment department DEFRA , under which they have taken on collective quantitative targets for improvements in energy-efficiency or carbon emissions, in return for an 80 per cent discount from the Climate Change Levy. The agreements can, in principle, take a number of different forms They can relate either to carbon emissions, or to energy use In addition, they may be specified in either absolute or relative terms, in other words, as a reduction of energy use or emissions in tonnes, or as a reduction in the rate of energy use or emissions per unit of output In practice, the overwhelming majority 39 of the original 44 agreements have set targets for energy use relative to output, in other words, have been agreements for improvements in energy efficiency Four agreements have spe cified absolute targets for reduced energy use those concerning aerospace, steel, supermarkets and wall coverings One agreement, for the aluminium industry, set a target for emissions per unit of output. The agreements all have a two-tier structure, specifying obligations for the sector as a whole, and translating these obligations into targets for each individual firm Enforcement procedures pay attention both to the sectoral outcome, and to individual firms responsibility for the sectoral outcome No enforcement action is taken if the sector as a whole meets its obligations, but where the sector falls short of its target, non-compliant firms are identified and are liable to penalties. Each CCA sets a final target for 2010, and interim targets for alternate years 2002, 2004, 2006 and 2008 Failure to meet the required target carries a penalty in the form of the loss of the 80 per cent Climate Change Levy discount for the subsequent two years. The third element in the Climate Change Programm e was an emissions trading scheme for greenhouse gases, which was launched in April 2002, with an initial five year lifespan 2002-06 The scheme aims to provide flexibility for individual firms in their compliance with greenhouse gas abatement obligations, so as to reduce the economic cost of achieving a given abatement total A second, overt, objective of the emissions trading scheme is to establish the London financial markets as the global location for environmental permit trading The scheme regulates overall emissions of the six groups of greenhouse gases covered by the Kyoto Protocol, weighted according to global warming potential Individual emission limits defined under the scheme, and the unit used for trading, are defined in terms of tonnes of carbon dioxide equivalent tCO2-e. There are two principal groups of potential participants in emissions trading, referred to as direct participants and agreement participants. Direct participants DPs are the 32 firms who entered the scheme as a result of an auction of subsidy payments conducted by the government in March 2002 This auction allowed any organisation to offer abatement of its UK emissions over the period 2002-6, as against baseline emissions in 1998-2000, in exchange for a subsidy per tonne Firms entering the auction were required to commit to a specified level of abatement in 2006, and to make phased progress towards it in the intermediate years 2002-5, with the 2002 target being 20 of the 2006 target, rising to 40 , 60 and 80 in each of the subsequent years As a result, a direct participant making a commitment to abate by 1 tonne in 2006 would be committed to a total abatement of 3 tonnes over the period 2002-6 as a whole. The auction aimed to buy as much abatement as possible, using a fixed budget of 215m The auction was conducted using a descending clock format, with a starting price per tonne of abatement in 2006 of 100 After nine auction rounds, a market-clearing price was established of 53 37 per tonne o f CO2-equivalent In exchange for a subsidy payment at this level, the DPs were assigned abatement commitments totalling 3 96 million tonnes of CO2e 1 1 million tonnes C in 2006, and the corresponding phased abatement obligations for the intermediate years Once the intermediate-year commitments implied by the 2006 target are taken into account, the auction closing price of 53 37 per tonne of CO2e abatement in 2006 is equivalent to a subsidy payment of 17 79 per tonne of CO2e abatement in a single year. The direct participants are subject to a cap-and-trade system of emissions trading, being allocated allowances equal to their baseline emissions, minus the contracted abatement commitment for each year They may use trading to meet their abatement commitments, and can sell allowances in the ETS if their abatement exceeds the contracted level. Agreement participants are the 6000 firms covered by Climate Change Agreements CCAs These firms can generate and sell allowances by exceeding their neg otiated emission-reduction targets, or alternatively, can achieve compliance with their obligations under the agreement by purchasing permits in place of some or all of their abatement obligations For these firms, emissions trading is effectively a baseline-and-credit system of emissions trading, and participation in trading by individual firms is wholly voluntary In practice, about a quarter of the 6000 firms covered by CCAs participated in emissions trading. An interlocking relationship between the three market-based components of the Climate Change Programme underpins the involvement of agreement participants in the UK ETS These firms may choose to participate in the ETS to meet compliance obligations which result from their participation in sectoral Climate Change Agreements In turn, the primary financial motivation for industrial sectors to conclude CCAs with the government was the substantial 80 reduction to which they were then entitled in the energy tax, the Climate Change Levy.